-
Endelig-

Den første skulpturen laga æ som 9-åring på Bjarkøya.
Da sa æ til de andre at æ ville lage skulptura.
Æ sa også at æ var indianer - for same var æ jo ikke- I 1975 laga æ 2 skulptura.
Siden har det blitt mange flere.
Billedvev har også gitt meg store utfordringer og æ har til sammen produsert 7 store billedvevtepper.
FOTO - For meg er det å reke rundt på leiting etter naturlige og menneskeskapte hildringer som tiltrekker seg mine indre blikk.
Akrylmaling på lerret er i den siste tiden blitt mer og mer sentral p.g.a. min kunstterapeutiske tilnærming til denne teknikken.
Min arbeidsmetode er å arbeide mest mulig direkte – uten skisser. Da kommer uttrykket ærligere frem og prosessen blir mer lærerik. Det er ingen tilfeldighet at vi er her på jorda – hele livet er en læringsprosess. Ved å skape kunst kommer muligheten for egen utvikling samt en dypere forståelse på mange plan. Det er dette æ ønsker å dele med andre gjennom mine utstillinger og performanser. I mange henseende er mitt kunstuttrykk kvinnelig. Æ mener det er en forskjell på det mannlige og det kvinnelige språk i kunstverdenen. Urbefolkningskunst har også vært veldig sentralt i mitt arbeide og har gitt meg en plattform å arbeide ut i fra. – Ikke minst som direkte inspirasjonskilde.
De mest essensielle spørsmål som vi menneska aldri må slutte å stille er sånn omtrent: - Hvem er vi? –Hvorfor er vi her? –Hva er det vi vil? - Vi må heller ikke glemme å finne våres drøm i livet – og ord som sannhet, kjærlighet og fred.